En dag la vi merke til at Wayra så ut til å spise av en lavthengende furu over innhegningen. Pussig, tenkte vi, for furu er det ikke mye mat i.

Men nå har vi lagt ut både furu og bjørk til dyra og de spiser av hjertens lyst! Dette er jo morsomt og praktisk. Vi har et område med mye furu og bjørk som vi ønsker å slippe de ut i, og da får de jo masse mat!

Ikke engang elgen spiser furu, så våre alpakkaer er tøffere enn elgen!

Wayra spiser furu

Wayra spiser furu

Idag skiftet vi bandasje på Wayra. Hun har et sår på haleroten etter at hun klødde for mye der, og fluene ga henne ikke fred. Tidligere har vi holdt henne forsiktig (etter prinsippene til Marty), men idag sto hun helt rolig uten å måtte holdes, mens Nina skiftet bandasjen som går rundt hele bakparten hennes. Det er tillit og ro det! Yatiña sto ved siden av og så på!
 
For noen flotte dyr vi har!
 
PS. Wayra er hun som er i logoen vår.

Wayra før hun ble sendt til Sverige og så til oss

Wayra før hun ble sendt til Sverige og så til oss